cecilie&thomas

Whizzkids United World Cup Tournament 19 Mars

2008-03-23T14:19:00.007+01:00

Onsdag morgen kjørte vi avgårde med fulllastet bil til Edendale hvor turneringen skulle holdes. Vi hadde vært opp siden kvart på fem om morgenen for å pakke siste rest før vi satte oss trøtte, men spente i bilen med nesa rettet mot Edendale. Vi var framme rundt syv og satte igang med å pakke ut alle sakene fra bilen. 10 fotball mål måtte monteres, 6 baner måtte merkes med kjegler og banenavn og partyteltet hvor vi skulle servere mat og drikke fra måtte opp. Bonginkosi, Nobuhle og Thami pluss hushjelpen vår Angel var en god hjelp å ha når vi skulle montere opp målene. Det var litt mer komplisert enn vi hadde trodd. I halv åtte tiden var vi klare til å sette igang. Nå begynte ungene å komme i flokk etter flokk og tribunene begynte å fylle seg opp.

Jeg og Thomas igang med å montere målene...

Jeg og Matthew ( AfricAid's regnskapsfører) pumper opp fotballer, mens Thomas lurer på ett eller annet :)

Manning Rangers!

Dagen før hadde vi fått kjempe gode nyheter: Manning Rangers - (fotball laget til Paul, 3 divisjon) hadde sagt ja til å komme på turneringen og være lagledere! Dermed hadde vi plutselig nok lagledere til alle de 32 lagene! Det gjorde arbeidet vårt mye enklere.
Så fort alle laglederene hadde møtt opp begynte vi å dele 192 unger inn i 32 lag og introdusere dem for hver deres lagleder. De fikk utdelt drakter og begynte å varme opp.

-192 drakter, 32 forskjellige lag-

Når klokka nærmet seg 9 og vi lå en halvtime etter skjemaet begynte vi å få litt panikk. Ingen dommere hadde møtt opp! Dommerne var det Marcus som hadde lovet å ordne med og vi ble alle temmelig illsinte på dusten som var på vei til Kongo uten å ha ordnet med dommere til oss. Heldigvis stilte noen av fotballspillerne opp og dømte de første 6 kampene, mens vi febrilsk prøvde å ringe alle mulige telefonnr vi hadde i håp om å treffe noen som faktisk visste noe om de manglende dommerne. Heldigvis viste det seg at de bare var forsinket pga trafikken så de rakk å komme i tid til runde nr 2 med kamper. Phuui..!

Resultatlista ble sjekket i hver eneste pause

Brasil holder seg varme mellom kampene

Resten av dagen gikk som smurt. Thomas hadde ansvaret for resultatlistene og løp i mellom kampene og skrev opp resultater, regnet ut poeng og fant ut hvem som gikk videre til neste runde. Jeg og Marie hadde fått i oppgave å ta bilder så vi gikk rundt og knipset i vei med både videokamera og kamera. Tror vi tok rundt 300 bilder tilsammen...! Pia var lagleder for Skottland og hadde fullt opp med å holde styr på 6ivrige 12-åringer :)

Vi hadde kjøpt inn 400 pølser, 200 epler og flere liter med appelsin juice som de ble servert i pausene. I tillegg hadde eieren av Manning Rangers slått på stortromma og kjøpt inn 400 påske-egg.
Når klokka nærmet seg 2 og skoledagen var ferdig møtte resten av skolen opp på som tilskuere. Tilogmed skolekoret tok turen innom og sang for de som satt på tribunen. Heldigvis hadde Thami tatt med seg onkelen sin som sikkerhetsvakt. Han var en tannløs og blid 60 åring som tok jobben som sikkerhetsvakt døds-alvorlig. Ingen unger uten drakter slapp inn på selve banen :)
Vi var kjempe heldige med været, skyfri himmel og stekende sol. Til tider var det nesten litt for varmt så det var fristende å gjøre som mange av ungene - bade i vannet fra vannslangen.. :)

Brasil og Portugal spilte mot hverandre i finalen og Portugal vant tilslutt. Da var det tid for en liten takketale til alle de fremmøtte og en liten seremoni for vinnerne. De fikk utdelt en pokal og gullmedaljer. Brasil fikk sølvmedaljer og ei jente på laget ble kåret til dagens spiller. Resten av lagene fikk utdelt bronsemedaljer som de stolte viste frem til alle tilskuerne på tribunen.
Når alle laglederne og ungene hadde gått hjem for dagen begynte arbeidet med å demontere og pakke alt utstyret inn i bilene igjen. Vi kjørte hjemover i en lykkerus over at turneringen hadde gått så bra. Vi hadde fått masse skryt, det var tilogmed en som sa at det var den beste turneringen AfricAid hadde arrangert før. Supert!
Når vi kom hjem dro jeg, Thomas og Marie på en italiensk restaurant og tok en seierspizza for å feire en vel overstått turnering!

2008-03-18T12:49:00.002+01:00

Forrige mandag dro Marcus til Kongo for å selge den gamle landroveren sin og kommer ikke tilbake før etter turneringen.. Vi fikk litt panikk når vi fikk vite at vi måtte klare oss helt selv med turneringen, men nå som den store dagen nærmer seg føler vi at vi har alt under kontroll. Forrige uke på Lamontville ungdomssenter gikk også fint- vi har vært heldige og fått hjelp av en kar som heter Victor. Han er basketballspiller og trener et lag i Lamontville. Han synes arbeidet vi gjør på senteret er flott og vil gjerne bidra så ofte han kan. Han har faktisk hjulpet oss hver dag forrige uke, både med lifeskills kursene og basketballundervisning. Både vi og ungene på senteret synes det er veldig morsomt å spille basket med han som trener. Vi er kjempe glade for at vi har fått noen lokale som kan hjelpe til - noen som kjenner stedet, folkene som bor der og ikke minst snakker Zulu!
På fredag dro jeg og Thomas en tur til Edendale for å gjennomføre intervjuer til oppgaven min. Jeg hadde allerede fått hjelp av en lærer og rektoren til å finne 5 unger som kom fra forskjellige bakgrunner. Intervjuene gikk fint og jeg tror jeg fikk masse nyttig informasjon jeg kan bruke i oppgaven. Etterpå fikk vi endelig filmet litt fra skolen. Fikk tilogmed et par unger til å danse tradisjonell Zuludans foran kameraet :)
Når vi kom hjem fra Edendale var det bare å hoppe i dusjen og slappe av litt før vi skulle ut på byen. Bushra hadde bursdag og ba med seg en gjeng med folk til et utested som heter De La Soul for å danse.
Etter noen runder med drinker og litt vrikking på dansegulvet stakk vi en tur på "La Vita è Bella", et italienskt spisested med ekte, italiensk pizza.. nam nam..
På lørdag var det dårlig vær ute så vi måtte desverre droppe strandplanene våre. Istedet dro vi på GateWay, et av de største kjøpesenterene på den sørlige halvkule faktisk. Det var kjempestort- nesten litt for stort for vår smak. Hundrevis av butikker, spisesteder, spillehall, innendørs go-kart og klatrevegg pluss flere store kinosaler. Etter flere timer og mange butikker hadde vi fortsatt ikke sett halvparten..!
På søndag var det fortsatt dårlig vær så vi slappet av foran tv'n og så på tegnefilm. I firetida stakk vi en tur på Pavillion- et kjøpe senter i nærheten for å prøve spillehallen. Etter litt skyting, fotballspilling og motorsykkel-kjøring dro vi fornøyde hjem igjen.
Denne uken holder vi ungdomssenteret stengt sånn at vi kan konsentrere oss om turneringa. Vi har endelig fått den nye bilen Africaid har kjøpt - en gedigen Ford Ranger med fire seter! Den kommer godt med når vi skal frakte alt utstyret vi trenger til turneringen.
På mandag startet vi dagen med et morgenmøte om alt som skal gjøres klart til turneringen. Etterpå skiftet vi alle til treningstøy og tok en skikkelig power-walk i nabolaget. Det var deilig å endelig få brukt kroppen litt.
Etterpå stakk jeg og Pia på et spa i nærheten for å pleie kroppen litt :) deilig.. Betalte 160Rand for en pedicure og en indisk hodemassasje. Kjempe billig!
Idag er det tirsdag og det er dagen før Dagen. Vi har brukt dagen til å fullaste bilen med 12 mål, partytelt, bord, fotballer +++ Vi prøver å gjøre klart alt idag sånn at morgendagen kan gå så smertefritt som mulig. Vi må nemlig kjøre herfra halv seks i morgen tidlig..

South Broom

2008-03-10T10:13:00.006+01:00

I helgen var vi i South Broom, et idyllisk feriested ca 13 mil sør for Durban. Vi satte oss i bilen fredag morgen og fulgte kysten sørover til vi kom til South Broom. Vi leide rom på et backpacker sted som lå i gangavstand til milevis med strender. Huset var kjempe fint, akkurat den laidbacke stemningen som vi trengte etter uker med hard jobbing :) badebasseng, gassgrill, store og myke sofaer og fem stk kosete hunder. Hundene var litt av en merkelig familie.. Far i huset var en bitte-liten 16 år gammel puddel og mora var en gedigen, svær og feit rottweiler. Dere kan jo selv tenke dere åssen sønnene så ut.. Tre ulike fasonger og farger :) Håret til faren og fargen til mora - litt av en blanding!

Det første vi gjorde når vi kom på fredag var å skifte til badetøy og tusle ned til strendene. Det var milelange, kritthvite strender med turkist hav. Skikkelig idyllisk :) Og det beste av alt var at det ikke var noen folk der bortsett fra en ensom fisker. Desverre blåste det litt for mye og bølgene var litt for store til at vi turte å bade, men vi koste oss med utsikten og fikk solbadet istedet.
Når vi kom tilbake var det middagstid og vi dro på en restaurant kalt riptide- det var klart for en skikkelig god pepper- hamburger! NAM!

På lørdag var det opp om morgenen og teste ut bassenget :) deilig..så slapp vi av MArie og Pia på stranda før vi satte kursen mot golfbanen. South Broom er nemlig kjent for å ha en av de fineste banene langs kysten. Desverre var det turnering på lørdag så vi måtte nøye oss med en tur innom GOLF PRO shoppen. Der fikk Thomas kjøpt seg snasne golfsko, golf t-skjorte i ekte Tiger Woods stil og et southbroom golf club håndkle til å henge på golfsettet. Det var et skikkelig snobbested- bare masse hvite, eldre sør-afrikanere med piquet-skjorter og nesa høyt i været. Det var veldig strengt når det gjaldt golf-klær, derfor måtte Thomas oppgradere golf-outfiten sin :)

Etter litt golf-shopping dro vi tilbake til stranda. Det var kjempestore bølger fremdeles, men vi bestemte oss for å prøve alikevel. Det er kjempe gøy med store bølger, helt til de blir for store! Jeg sto med vann til lårene og ante fred og ingen fare når en kjempe stor bølge plutselig slo med over ende og skylte med innover mot strandkanten. Sanda var veldig grov og jeg hadde null kontroll over hva som skjedde så jeg ble skrapet opp langs kanten som en stranda hval..DEt resulterte i skrubbsår oppover hele låret og leggen..Ikke noe mer bading på meg den dagen, nei!

På kvelden grillet vi ved bassenget og spilte kort med de andre som bodde der. Vi møtte et koselig par fra Israel og Canada som hadde reist rundt i Afrika siden november.

Søndag var det endelig klart for litt golfing. Vi hadde booket spilletid kl 10 og satte kursen mot hull nr 1. Det viste seg at banene her var en smule vanskeligere enn de Thomas hadde prøvd å spille på før. Lengste banen han hadde spilt på hjemme var litt over 150 meter, mens banene her var over 300 m lange. Det gikk som det gikk, han spilte en ni-hulls runde og ble bedre for hvert slag :) Selv om vi klarte og miste 6 baller på 9 hull så kan han iallefall skryte over at han har spilt golf i Sør-Afrika!

I nærheten av golfbanen så vi forresten en gjeng med apekatter! Tror de var iallefall 15 stk, både voksne og unger. Endelig fikk vi sett apekatter :) Mens vi grillet på lørdag kom det faktisk en apekatt utenfor kjøkkenvinduet vårt også. Han stakk hånda inn gjennom vinduet og tok brødbiter som vi ga han. Han stappet munnen full med loff, pluss en skive i hver hånd før han så seg fornøyd og hoppet opp i nærmeste palme!

Etter et par timers golfing dro vi tilbake og slappet av ved bassenget.En perfekt avslutning på en avslappende helg :) Kjedelig å komme tilbake til jobb og byliv i Durban..

p.s problemer med internett- legger ut fler bilder etterhvert

Happy Birthday Marcus!

2008-03-06T19:05:00.004+01:00

Marcus i full gang med Twister! Imponerende...!

Fra venstre: Mark, Marcus og Jonas

Khona med hjemmelaget skotsk sjokoladekake laget av Lewie (fyren med hvit t-skjorte og briller i bakgrunnen)

Buhsra (født i Sudan, oppvokst i New York og jobber nå i en bistandsorganisasjon i Sør-Afrika), Thomas og vår egen Harry Potter look-a-like Boris!

Lyst på et Baileys kyss??

Phindile (kjæresten til Thami), Nobuhle (LifeSkills trener i Edendale) og Angel - hushjelpen.

Thomas og Marie i dyp klippe-konsentrasjon..

Man får litt merkelig humor etter å ha laget id-kort i mange timer!

Onsdag fylte Marcus 39 år og festen startet på senteret i Lamontville. Vi møtte opp med pølser, appelsinbrus og kjærligheter til alle. Tror det møtte opp ca 35 ungdommer denne dagen - mange fler enn vanlig :) Bursdagsfest for Marcus var nok et bra trekkplaster. Vi kjørte igang med twister, basket, biljard og fotballtriksing- alltid like populært. Ei av jentene hadde også skrevet flere dikt som hun leste opp til ære for "gamlingen" :)
Etter et par timer på senteret i Lamontville dro vi hjem til Clark Road hvor Marcus
hadde invitert til grillfest.
Det var veldig koselig og vi traff flere av vennene til Marcus. Grillen ble fyrt opp, ølen ble jekket og stemningen steg. Vi hadde kjøpt en flaske med Whisky og en røykpakke til vår godeste sjef og han ble storfornøyd. Whisky og røyk var alt han trengte til Kongo-turen han og Jonas skal legge ut på om et par dager.De skal nemlig kjøre den gamle Land Roveren helt opp til Kongo for å selge den. De regner med å bruke ca 7 dager hvis de kjører nesten konstant- den gamle haugen har visstnok en toppfart på rundt 70km/t..
Utpå kvelden var Marcus klar for Cool-Runnings igjen (!). De fleste takket nei siden det var jobb neste dag, så han måtte nøye seg med en liten trall her hjemme.

De siste dagene på jobb har vi laget id-kort til de femti første ungene som er blitt registrert på senteret. Det var litt av en jobb! Først måtte vi ta bilde av alle sammen, så fikk Marie den herlige jobben med å redigere alle bildene på PC'en og designe kortene. Etterpå printet vi ut alle sammen, klipte de ut,laminerte de og festet på halsbånd. Vi følte oss som skikkelig fabrikk-arbeidere når vi satt og klippa og knota..:) MEn det var verdt det- jobben vår med å registrere hvilke ungdommer som møter opp hver dag på senteret blir mye enklere når vi har ID-kort. Ingen slipper inn uten id-kort fra nå av!

Imorgen skal vi på en liten ferie til South Broom - fine strender, god mat, golf, delfin safari og dykking!

Cheers!

2008-03-02T20:15:00.004+01:00

Spennende kamp?

Angel !

Plutselig dukket det opp en baby på ungdomssenteret :) Helt greit for meg!

Triple-chocolate-bronwie!

Mitchell Park

Marekatt nr 2 tar seg fem minutter på ryggen :)

The Turtles!

" u wan't a piece of me, huh ?!" Hissig jord-ekorn

Svarte svaner?

Her kommer en liten oppdatering på hva vi har brukt tiden på de siste dagene :)
På torsdag etter jobb bestemte vi oss for å gå ut å spise middag på en av Durbans topp-3 restauranter "Cafè 1999". De er kjente for å servere såkalte "titbits" og "bigbits" av alle rettene sine slik at man kan velge om man vil ha en vanlig strl på retten man bestiller eller om man vil ha en tapas-lignende porsjon slik at man kan bestille flere ting på menyen og får smakt på mange retter. God idè i grunn! Maten var nydelig- helt perfekt egentlig. Derfor må vi nesten fortelle hva vi spiste :) Forretten ble pitabrød med tre av husets hjemmelagede dipper - hummus, tzatziki og en laget av grillede tomater, hvitløk, fetaost og basilikum. Nam..
Thomas bestilte seg en knakende god biff med pasta og pesto, toppet med frisk avokado og fetaost. Cecilie bestilte kyllingfilet med sprøstekt skorpe av parmesan, servert på en skive uggen søtpotet (eneste ripa i lakken) Når vi hadde spist oss mette og vel så det følte vi at vi måtte runde av det hele med en dessert. Kunne jo ikke feige ut når vi var en rett ifra en tre-retters. :) Cecilie satte kursen mot brownies med is på toppen mens Thomas ble fristet av eplepai med is. Det ble en suveren avslutning på dagens middag og vi var på nippet til å sprekke.
På fredag fyrte vi opp grillen og hadde en koselig 'braai'-kveld her hjemme.
På lørdag morgen gikk vi oss en tur i Mitchell-park- en grønn-park i nærheten av der vi bor. Der kunne man betale 3 kr for å komme inn i en slags mini-zoo hvor de hadde masse fugler og enkelte små-dyr. De er også kjent for en stor palme-samling med massevis av sjeldne palmer - selv om vi ikke klarte å se noen forskjell på de.Der så vi papegøyer, skildpadder, jordekorn, ender, svarte svaner, vaskebjørner og masse forskjellige små apekatter. De hadde også en liten gruppe surikater/marekatter der - de fleste kjenner vel til surikatene fra Animal Planet? Det var morsomt å se de- de hadde faktisk like stor personlighet i virkeligheten som vi har sett på tv. Kjempe-søte og morsomme.
Etter en tur i parken møtte vi Marie, Pia og Boris på stranden utenfor Sun Coast Casino. Der koste vi oss i et par timer før vi dro hjem og videre ut på fest. Lewie hadde invitert 3 venninner på middag så vi ble en gruppe på 12 stk som etterhvert presset seg inn i en 7 manns-taxi (folksomt!) og dro på byen. Vi endte opp på Cool Runnings igjen- Reggae baren vi var på for et par uker siden. Det var like morsomt denne gangen :)
Søndagen (idag) ble desverre litt ødelagt pga Cool Runnings. Alle var late og trøtte så vi bestilte take-away mat og slappet av foran tv'n i hele dag.
Neste helg har vi bestilt oss Bed & Breakfast i South Broom. Et feriested to timer sør for Durban. Det blir deilig å komme seg litt vekk fra Durban og få sett litt mer av landet. Kanskje vi tilogmed kan prøve et slag golf :)

Lørdag og Søndag

2008-02-27T22:17:00.003+01:00

Etter markedet og Bunny Chow'en på lørdag tok vi taxi til stranda for å få litt sol på kroppen. På North Beach - stranden vi har vært på før- var det formel1 race så taxi'n anbefalte oss heller å dra på South Beach. Den er ikke like fin, men så lenge det er vann og sandstrand så duger det for oss. South Beach ligger nærmere byen, så det er litt mer bråk der, men ellers er det en fin strand. Det er store bølger der så det er alltid masse surfere der som man må passe seg for. Det er veldig gøy å bade i bølgene, selv om det er skummelt å svømme. Vi merket strømningene veldig godt når vi skulle gå innover mot land igjen- selv om vi bare hadde vann til knærne var det sinnsykt vanskelig å gå fremover uten å tryne :)
Vi hadde litt uflaks når vi lå på håndklene og solte oss også. Vi lå på magen og ante fred og ingen fare når en bølge plutselig slo inn over oss- håndkler og klær ble våte og vi selvfølgelig fulle av sand. Da var det bare å stå og tørke en stund før vi kunne ta en taxi hjem igjen. Kjipt..!
På kvelden bestemte vi oss for å teste utelivet på Florida Road- en gate i byen med masse utesteder. Knut og kjæresten Emma ble med oss. Vi dro først på den marrokanske restauranten vi har vært på før for å ta noen drinker og spise litt tapas. Så bare det videre til FLorida Road. Utestedet vi endte opp på er det ingen av oss som husker navnet på, men det var fint der og bra med folk. Mest indere, så man følte seg litt som å være i India istedet for Afrika..Vi hadde det gøy og fylte på med litt drinker. Det er utrolig billig her nede- 25 (18kr)Rand for en strawberry daquiri og 10 (7kr) R for en øl på byen. Sånne priser skulle det vært hjemme også.

På søndag tok vi turen til The Pavilion - et kjempe stort kjøpesenter i nærheten. Har aldri sett et så stort kjøpesenter før. I tillegg til masse butikker av alle slag, fant man ikke bare en, men faktisk flere kinosaler, innendørs rulleskøytehall pluss en stor innendørs minigolf bane!
Vi tuslet rundt i 7 timer og shoppa masse. Man får veldig mye for pengene her nede, iallefall i forhold til prisene hjemme. Planen var egentlig å spille litt minigolf før vi dro hjem, men etter en hel arbeidsdag på kjøpesenter var vi så slitne at vi måtte dra rett hjem. Vi er ennå ikke lei av shopping for neste søndag er planen å stikke på et enda (faktisk!) større kjøpesenter som heter GateWay..

Hvor ble det av helgen??

2008-02-25T20:10:00.003+01:00

Da er helgen allerede over og faktisk snart mandagen også. Vi har hatt masse å gjøre i helgen så tiden har gått alt for fort :). Fredagen startet som vanlig med en kjøretur til Edendale. Thomas har blitt varm i trøya så han har begynt å kappkjøre med de andre rallykjørerne her nede - 188 km/t!! Det ser iallefall sånn ut på bildet vi tok av speedometeret når vi rundet dagens rekordfart - 153 km/t (blitzen jukset litt for oss..). Ble egentlig litt overrasket over at den lille Yarisen vår kom opp i den farta, den har nemlig en toppfart på 50-60 km/t i oppoverbakker. Forresten så var det jo en sinnsyk nedoverbakke der vi testet ut den ene hestekraften bilen har, så den trillet vel for det meste. Slapp av, alle dere som blir bekymra når dere leser dette - vi kjører ikke så fort hele tiden. Men vi har faktisk blitt rådet til å kjøre aggressivt og fort her nede. Kjører man for puslete blir man nemlig dytta av veien.
Når vi kom frem til Edendale byttet vi papirer med LifeSkills trenerne der, sa hei til et par unger og vendte snuten hjemover til Durban igjen. Vi hadde nemlig gledet oss til å slutte tidlig på jobb for en gangs skyld.
Vel hjemme i Clark Road tuslet vi ned på kjøpesenteret i gata og testet ut frisøren der. Thomas ville klippe av seg litt av manken han har spart opp under oppholdet her. Håret gror utrolig raskt her nede- litt pussig igrunn. Frisyren ble grei, og man kan ikke akkurat klage på prisen heller. For en grundig hårvask og klipp kostet det bare 95 Rand- ca 60 kr..
Det var Lewie (en aidsspesialisert lege fra skottland som jobber her nede store deler av året, kom forrige søndag og leier et av rommene her i Clark Road) sin tur til å lage middag fredag kveld og han slo på stortromma med Lasagne. Nam.. :)En veggis versjon og en versjon for oss kjøttetere.
Det ble en storslått middag for åtte, det dukket etter hvert opp vin på matbordet og det hele utformet seg til en helaften. Lewie hadde invitert Lynn, en kollega fra Boston som skal jobbe på et sykehus her en stund fremover.
Når kvelden ble litt eldre dukket Paul(fotballspiller i 3. div), Matthew(regnskapsfører for whizzkids) og Warren(kamerat av disse) opp.
Kvelden endte med at "gamlingene" dro på cool runnings, gutta krutt fikk lurt med seg Pia på byen og vi (Cecilie,Marie,Thomas) ble hjemme og skrøna. Vi hadde nemlig fullt program for lørdagen.
Dagen startet tidlig på Victoria Street Market. Dette er et stort innendørs marked midt i Durban by. Her var det masse rart å kikke på- alt fra afrikanske trefigurer, juggel og annet krimskrams til ekte elfenben (muligens en smule ulovlig..) og indiske silkestoffer i alle verdens farger. Siden markedet var innendørs var naturligvis temperaturen skyhøy. Det oset curry fra alle kanter og et snev av røkelse snek seg også inn i nesebeinet. Alt var veldig uvant- alle ting, lukter og folk. Må nesten tilføye at vi følte oss ganske alene, hvite som vi er, blandt alle de menneskene som som vanket rundt der. Følte mange nysgjerrige blikk rettet mot visse fire personer... :)
Etter markedet dro vi på en matsjappe kalt Victory Lounge for å prøve den lokale spesialiteten Bunny Chow. Dette er en halv loff som er uthulet og fyllt med indisk curry. Du kan få den med enten vegetarcurry eller kjøttcurry. Under apartheid var det ulovlig for svarte å kjøpe kjøtt. Derfor ble kjøttet "gjemt" i et brød. Det var faktisk veldig godt. Stedet vi spiste på var anbefalt av Lonely Planet og lå midt i den fattige bykjernen.Vi følte virkelig at vi var i Afrika der vi satt og spiste bunny chow med fingrene, mens kakkerlakkene løp over bordet.
Nå begynner det å bli sent, og vi trenger litt søvn. Forteller mer fra helgen i neste blogg. To be continued..

Dagene flyr avgårde..

2008-02-21T09:25:00.004+01:00

Nå har vi allerede vært her i tre uker. Tiden går så fort her nede! Vi opplever masse hver eneste dag. Idag er det allerede torsdag og snart helg igjen. Selv om det føles som om mandagen var i går. Vi har hatt en travel uke med mye jobbing. I tillegg har vi vært rammet av sykdom - Pia og Marie har vært dårlige en stund så på mandag sendte vi de opp på sykehuset som ligger 100 m opp i gata. Etter tre timer kom de tilbake med hver sin diagnose. Pia har en alvorlig bakterieinfeksjon i magen og har fått antibiotika. Marie har et magevirus + at hun var dehydrert og trengte to poser med drypp. De fikk med seg en hel haug med forskjellige piller så nå, etter et par dager, er formen begynt å bli bra igjen. Heldigvis har vi klart å holde oss unna magetrøbbel, vi har bare vært igjennom en runde med vond hals og tett nese :)
Med Pia og Marie sengeliggende har vi vært få ledere på senteret denne uken, og derfor har vi stengt i 5 tiden istedet for 6. Men vi har allikevel klart oss veldig bra. Cecilie har arrangert volleyball-turnering med to jentelag- powerpuffgirls vs bratz! Det må sies at konkurranseinstinktet her nede er på topp. De ble helt ville hver gang de fikk et poeng :)
Thomas har briefet med fotball-trikse-skillsene sine sammen med et par av gutta.
På mandag og tirsdag samlet vi alle ungene og hadde en diktopplesning. To av jentene her er ivrige poeter og de ville gjerne lese opp et par av diktene sine. Et par av dem var kjempe fine og vi ble rørt alle sammen. Jeg skal legge ut et par av diktene her:

I’m Wise
By Yamkela Ngwana, 14 years old

I might not live in a beautiful
decorated home
but i’m wise...
Wise to be thankful that i’m
not an orphan
Wise enough again that I have a
mother who’s also like a father to me
and my siblings
Wise to be thankful that I have a
roof over my head

I might not wear all the expensive
labels known
But I’m wise...
Wise enough to know that I look
good in anything I wear
Wise enough to appreciate all that my
mother can afford
Wise enough not to demand more or less
From what she can supply

I might not be the most beautiful girl among them all
But I’m wise...
Wise enough to know that we are all different
in our own unique ways
And wise to know that I’m beautiful in my own way

I might not be perfect in life and all
But still I’m wise...
Wise enough to know that I have
people who inspire me in life
who inspire me in so many different ways
Wise enough to always take responsibilities
for my own actions
And wise enough to be mature in decision – making
at all times and wise enough to know that
no one is perfect in life

I might not be there
yet and still
I’m wise ...
and wise enough to accept
the way I am and how my life is.

Love beat not heartbeat
By Yamkela Ngwana, 14 years old

Accept my broken heart
Acknowledge it’s scars
Accept it’s wounds
Listen to it’s cry
Feel it’s burden
Touch it’s emptiness
Read it’s twisted thoughts
hear the echo of it’s pain
Feel it’s coldness inside
Set it’s footprints filled with bruises
Through it’s eyes there’s vision
In my heart there’s no beat
In it’s body there’s no life
Pain is it’s one emotion
Hurt is it’s bed
Sorrow is it’s cup
Burden is it’s dish
Sears are it’s birthmarks
Wound are it’s identity
But stil...
Love is it’s dream.

It hurts (life is confusing some times)
By Yamkela Ngwana, 14 years old

Not having someone to be
Your parent is good and in bad times
Not having someone to be
Your colleague
Not having someone to be
Your adviser
It hurts

Not having someone to be
Your friend
Not having someone to be
Your mother, be your father
Not having someone to beg when
you want something thinking that you’re
wasting money

While knowing that you need that
thing badly
Not having someone to show you the
Right and the wrong way to life
Not having someone to show you
Support

Not having someone who loves you
Take care of you
Not having someone who believes in you
Not having someone to trust
It hurts

Beautiful Rose
By Lerato Princess Maloyi, 16 years old

Your name resounding in my head
My heart so heavy feels like led
I’m drowning I can’t breath
You are the only air that I need!

Set me free, set me free
You know your love can set me free
Let me be, let me breath
Your love the only air I need

Let’s fly now and leave this world behind
Take my hand and say that you’ll be mine
It’s like I’m in a fairy- tale
You are the wind that fills my sails

I’m drowning in your eyes
In vanilla skies
I’m floating out to the sea
You know your love can set me free

Youth
by Lerato Princess Maloyi, 16 years old

This is a wake up call
To the youth of my country
To stand up and seize
The opportunities bought by the government

We are so young
Let us be proud
And enjoy our youth in a positive way

Let's do away
With alchohol and substances like
Crime, abuse, vandalising our school
And disrespecting our parents

Stop and prevent
The spreading og HIV, AIDS and STD's
Be a proudly South African Youth

På onsdag hadde to av ungdommene en kondom og femidom- demonstrasjon. Det førte til mye fnising, men Thami var flink og snakket om sex og prevensjon på en måte som fikk de til å tørre å spørre om det de lurte på.
Idag - torsdag- kommer danske Jonas en tur innom senteret for å ta litt bilder. Da skal tre av jentene holde et skuespill for oss.

Morn igjen.

2008-02-20T21:28:00.003+01:00

Vi har hatt en del og stri med i det siste, så blogginga har vært litt skrall. Men vi prøver igjen:)
På lørdag var vi en tur på marked i nærheten for å ta en kikk og prøve en frokost "ute på tunet". De hadde linet opp boder med bakevarer og grillbarer og det hele. Her var det bare å velge og vrake rett og slett! Cecilie og Marie kjøpte seg en blings av en brødskive, med knust avokado, fetaost, tomater m.m. Thomas var mann nok til å kline til med en burger...
Alle var fornøyde med måltidet og mette ble vi med. Etter et par pust i bakken satte vi kursen mot alle bodene med ting og tang. Det ble veldig mye og titte på så vi tok en ganske rask tur igjennom. Det var utrolig varmt så vi gledet oss egentlig veldig til å søke ly i kjøpesenteret (Musgrave). Der finnes det nemlig air-condition! Digg.
Det ble en lang ferd i kjøpesenteret, rundt 5 timer tror jeg vi endte opp med der inne. Vi fikk med oss et par saker og kunne ikke la være å tenke på hvor mye penger vi sparte på å kjøpe dette her, og hvor billig alt var. Fantastico!
På kveldinga dro vi ned på en marokansk cafè/restaurant for å ta en matbit, drinker, øl etc. Vi bestillte to tapasliknende retter så alle kunne forsyne seg med litt forskjellig til enhver smak. Alle skrøt av god mat, drink og til og med øl. :)
Til dessert valgte vi å røyke tobakk med mint- og kirsebærsmak, i vannpipe.-Lækkert

På søndag tok vi oss en tur på Ushaka Marine World igjen. Deilig å kjøle seg ned i et basseng når det er så varmt ute. Denne gangen fikk vi også med oss delfin show, sel show, mating av pingvinger og akvarium :) Vi prøvde også sushi til lunsj- det var faktisk overraskende at det ikke smakte så værst! Det smakte ikke veldig godt, men vi hadde trodd det smakte kjempe ekkelt og ble positivt overrasket. Må prøves!
Forresten så har vi fått oss vår egen, private taxisjåfør. Knut ga oss nr til en fyr han alltid bruker - AK taxi kaller han seg. Han er en artig liten inder med langt skjegg som kjører døgnet rundt i en gammel sierra. Han passer på alle de internasjonale studentene og kjører og henter de når det trengs. Kjekt å ha :)

Sawubona!

2008-02-15T20:55:00.005+01:00

Det søte kortet jeg fikk av Thomas på Valentines Day :)

Junior!
Thami og Junior :)

Sovestund på førskolen

Her leker de skole :)

Ungdommene er med på å bestemme hvilke regler som skal gjelde på senteret

Idag kjørte Thomas for første gang den timeslange turen til Edendale :) Det gikk overraskende fint idag også. Jeg satt foran som kartleser og Marie gav Thomas moralsk støtte fra baksetet. Fartsgrensen på motorveien her er 100 og 120, men de fleste kjører i 140 ++. Veiene her er utrolig nok mye bedre enn i Norge. Lurer på hva alle bompengene våre egentlig går til...?
Det er tydeligvis lov til å ha folk på lasteplanet mens man kjører her i Afrika, for vi ser stadig vekk pick-up biler med både 1 og 2 og 10 stk stående, sittende, og liggende bak på planet. Det er litt komisk å se en pick-up bil kjøre forbi deg i 140 km/t med en hel gjeng arbeidere som sitter og spiser bakpå. Da kan man snakke om å ta lunsjpausen i frisk luft :)

Idag bestilte vi indisk take-away mat hjem på døra. Jeg klarer ikke å bli vant til at det er så billig med mat her - tror vi betalte 250 rand for 4 store porsjoner+ hjemkjøring. Dette er ikke engang 200NOK!!
Maten smakte nydelig og Pia prøvde å lære oss å spise "indian style" - altså med hendene. Hun var litt oppgitt over Thomas som aldri klarte å lære seg å bruke den "riktige" hånda :) Han var nok mer opptatt av å spise med begge hendene sånn at han kontinuerlig hadde mat i munnen. Pussig hvordan et par sekunder uten mat i munnen virker som en evighet når man er skrubbsulten. Vi hadde nemlig ikke spist annet en bananer og kjeks siden frokost.

Idag fikk vi endelig hilse på sønnen til Thami. Han har vi hørt masse historier om - tydelig at Thami er en stolt far. "Junior" er to år og kjempesøt. Han ble litt sjenert da vi tok bilde av han og holdt godt rundt benet til pappan sin. Han skal iallefall få en postbanken t-skjorte av oss :)

Onsdag 13.02

2008-02-13T21:19:00.003+01:00

Hei igjen,

Idag har Thomas blitt kjendis her i Durban også :) Forrige mandag under åpningen av ungdoms-senteret var avisen på plass for å lage en story- og da ble selveste Thomas intervjuet. Han var totalt uforberedt i tillegg til at alt foregikk på engelsk, men allikevel ble resultatet veldig bra. Artikkelen kom på trykk i The Mercury her i Durban idag med et bilde av Thomas som ivrig volleyball-spiller! Vi har selvfølgelig gått til innkjøp av et eks, men vi skal prøve å scanne inn artikkelen på jobb i morgen til de av dere som holder på å dø av nysgjerrighet. Sikter vel først og fremst til foreldre i saltnes og svigers i rygge :)

Idag dro Stefan hjem til Tyskland. Vi hadde en avskjedsfrokost sammen på en cafe nede i gaten kalt 'Hemingways'. Der koste vi oss med bacon,feta,avokado og rukola omelett- nam nam! Ikke umulig at vi tar turen innom der en søndagsformiddag i ny og ne :)

Etter en runde med klapp og klem til Stefan dro vi til ungdomssenteret igjen for å hjelpe Rose ("dagmamman") med å lage Valentines kort sammen med ungene. Det var kjempekoselig. Ungene var tydeligvis ikke så veldig vant til å tegne så de moret seg heller med å pynte seg selv med masse klistremerker oppover armene og i pannen. De fikk iallefall vært litt kreative - hehe..

Tilslutt fikk de laget et kort hver som vi skal sende med dem hjem i morgen på selveste Valentines day.

Halv fire var det nok en gang klart for ungdomsenteret å åpne dørene. Pga litt organiserings-vanskeligheter måtte vi droppe LifeSkills-kurset idag og heller konsentrere oss om å registrere ungene som kommer i en database. De ble bedt om å ha med tillatelsespapirer og fødselsattest fra foreldrene for at de fikk slippe inn idag. På den måten fikk vi sjekket at alle som kommer er mellom 12 og 15 år gamle, og at vi ikke overskrider 100 unger. Mer har vi desverre ikke kapasitet til. Vi tok også bilde av hver enkelt for å lage små medlemskort til de. Det var stor stas, og de har allerede begynt å mase om når de får kortene.

Forresten har Thomas kjørt frem og tilbake til Lamontville idag! Det var visstnok en helt spesiell opplevelse. Cecilie var kartleser, mens Thomas konsentrerte seg om å ikke kjøre over i feil fil av gammel vane. Etter litt stress, bittelitt redsel og en stor del forvirring kom vi oss helskinna både frem og tilbake. Dette kommer nok til å gå fint når vi bare har kjørt en stund. Nå kan Thomas faktisk skryte av å ha kjørt i en Afrikansk Storby på Feil side av veien! Ikke småtteri med andre ord.

Cecilie og Thomas

Grillfest for Stefan

2008-02-12T21:02:00.000+01:00

Thami og Stefan

Bak: Thami - LifeSkills trener

Venstre: Angel - hushjelpen vår og Nobuhle - LifeSkills trener

Knut og kjæresten hans

Khona (kjæresten til Marcus), Marcus, Jonas (dansken m/ det fine huset) og Thomas
Bonginkosi - Football - coach

Kakkerlakk-jakt...

Lørdag hadde vi grillfest for Stefan som reiser om bare noen dager. Da inviterte vi alle de vi jobber sammen med i Whizzkids United + et par andre folk. Det var kjempekoselig med masse god mat og drikke. Knut ( en norsk gutt som studerer her nede for 3 året på rad) og kjæresten hans ble også invitert. Han kommer faktisk fra Kambo i Moss og det viste seg at vi hadde felles kjent :)
Knut og kjæresten skal vi sikkert treffe flere ganger her nede, så dere får nok høre mer om han.
På søndag dro vi på stranda. Det var kjempe deilig strandvær - sol og vind! Det eneste skumle med vinden var at vi ikke merket hvor mye solen faktisk stekte så vi ble kjempe-solbrente! JEg har aldri vært så solbrent før. Første natten var et mareritt. Nå har vi ihvertfall lært til neste gang - IKKE glem å smøre bak knærne- au au au.
Vi våknet forresten halv to her en natt av en kakkerlakk i senga! Thomas kjente noe som kravlet på magen sin. Når han tok dyna til side så så vi en liten (heldigvis) kakkerlakk som løp rundt i senga. Vi fikk selvfølgelig helt panikk! Kakkerlakken forsvant ned på gulvet og thomas bevæpnet seg med en tupperware-boks i den ene hånda og en vannflaske i den andre hånden i jakten på det ekle krypet. JEg stod og kikket over skulderen hans med en lommelykt i hånda. Selvfølgelig fant vi aldri krypet igjen og dermed var den nattesøvnen over.. Thomas var nemlig sikker på at når kakkerlakken først hadde fått smaken på seng, ville den prøve seg igjen. Hehe..Dermed endte det hele med at Thomas satt vakt i senga med flaske i ene hånda og myggspray i den andre i tilfelle den skulle dukke opp igjen. Vi må tydeligvis ha sloknet etterhvert for vi våknet opp neste morgen uten en eneste kakkerlakk i syne.
Utrolig hvor mye oppstyr et lite kryp kan lage :) Det skal den lille krabaten ha credit for!

Fredag 8 februar

2008-02-09T23:30:00.000+01:00

Nobuthle og Bonginkosi lærer ungene om helse og gode matvaner.

Pia og Marie smaker på en "Bob Marley".

>

Fredag morgen dro Stefan og Thomas ut og kjøpte materialer til noen oppbevaringshyller som Thomas har fått ansvar for å sette opp på kontoret i Lamontville. Cecilie og de andre jentene ble igjen hjemme i Clark road og puslet videre på det store puslespillet vi har begynt på her nede. Et 2000 -brikkers puslespill som vi håper å få ferdig til grillfesten på lørdag. Hadde aldri trodd det kunne være så gøy å pusle, rart hvor hekta man blir. Marie drømmer tilogmed om natta at hun endelig finner den ene riktige brikken etter den andre. :)

Når Thomas og Stefan kom tilbake fra handleturen dro vi avgårde til Edendale igjen for å være med på LifeSkills-treningen der og samtidig snakke med rektoren på skolen om fotballturneringen vi skal ha 19.mars. Rektoren var en kjempe hyggelig kar, akkurat som alle andre vi har møtt her nede. Vi har virkelig fått erfare det gode humøret til alle sør-afrikanere.

Ettersom det regnet ute så ble LifeSkills-underholdningen holdt innendørs idag. Det er morsomt å se hvordan Nobuthle og Bonginkosi (lifeskills trenerne i Edendale) gjennomfører undervisningen. Vi prøver å følge med så godt vi kan, ettersom vi også skal holde våre egne kurs etterhvert.

Stefan (tysk voluntør) var ganske trist idag siden det var hans siste dag i Edendale - dette har nemlig vært "hans prosjekt" de siste 6 mnd. Han reiser hjem til Tyskland om et par dager og han var tydelig preget av tanken på at tiden hans i Afrika snart var slutt.

I et klasserom vedsiden av hadde skolekoret øvelse og vi ble invitert inn for en liten oppvisning. Det var en helt spesiell opplevelse. De var utrolig flinke til å synge- merkelig hvordan små kropper kan ha en så sterk stemme. Dette var virkelig noe annet enn de stuslige kirkekorene vi har hjemme i Norge. De sang fir-stemt så vi alle fikk gåsehud fra topp til tå. Det som var mest overraskende var at de faktisk bare hadde sunget sammen i tre uker!

Vi moret oss fælt over sanglæreren. Han var litt av en type. Han hadde på seg skinnsko med spiss tupp og svarte, trange skinnbukser som han hadde stappet en lysegul skjorte nedi. Han hadde også et svart, tynt slips og svart, matchende skinnjakke til. At han orker å gå med skinn i den varmen! Marcus fortalte oss senere at han tilogmed hadde skinnbukser i alle regnbuens farger - tilogmed gule! Stilig kar med andre ord..hi hi

Vi fikk filmet to sanger, men pga det dårlige nettet her nede så får vi ikke lastet de inn på blogen før vi kommer hjem. De er definitivt verdt en kikk!

På vei til Edendale stoppet vi forresten innom en lokal sjappe og kjøpte oss den lokale spesialiteten "Fat Cookies". Det høres fælt ut, men smaker faktisk nydelig. Det er rett og slett en slags smultring deig som er rullet sammen til boller og fritert i olje. Nam nam :) Skal prøve å ta et bilde neste gang så dere kan få se de berømte fat cookiesene.

Når vi kom hjem til Clark Road igjen fikk vi beskjed av Marcus at vi skulle ut og ta et par drinker. Han hadde lyst til å vise oss litt av utelivet her i Durban. Først ruslet vi ned gaten til en litt shabby biljardpub hvor vi tok et par pils. Vi smakte på Windhoek-øl fra Namibia som faktisk var veldig godt. Marcus imponerte med biljard-ferdighetene sine. Han rundspilte oss alle :)

Etter et par pils dro vi videre til stamstedet til Marcus. Baren het "Cool Runnings" og var et jamaica-inspirert sted med ekte rastafari stemning. Når vi kom var vi de eneste hvite der bortsett fra en halvgammel hippie / uteligger med langt, grått hår. Det føltes virkelig ut som om vi var i Jamaica. Over høytaleren spilte de bare Bob Marley og alle gikk og sa "ya, man" med et eneste stort glis om munnen. Etter en runde med Bob Marley-shots (aner ikke hva det var i, men godt var det iallefall) slo vi oss løs på dansegulvet og der ble vi i de neste tre timene. Vi hadde det alle kjempemoro og ble kjent med mange. Vi lærte oss en del dance-moves i løpet av kvelden. Cecilie fikk kjempe vondt i knærne neste dag etter å ha stått og vugget frem og tilbake til reggae-rytmer i tre timer i strekk. I fire tiden hoppet vi inn i en taxi og kom oss trygt hjem til Clark Road. Taxituren hjem er var en historie for seg selv. Sjåføren hang næmest ut av vinduet hele turen og sang for full hals med musikk på full guffe. Dette smittet etterhvert over på oss alle og det tok ikke lange tiden før vi alle gaulet og sang i kor. Tror det er lenge siden vi har hatt det så morsomt i taxitur!

Første uke på jobb

2008-02-07T19:25:00.000+01:00

Nå har jobbingen begynt for fullt! Mandag -torsdag begynner vi dagen kl 09.30 med et morgenmøte her i Clark Road. Da legges planen for dagen frem slik at alle vet hva de har å gjøre. Deretter går turen til youth centeret i Lamontville hvor vi bruker formiddagen til administrative oppgaver. Blant annet registrering av unger som bruker senteret, planlegging av møter med skolene i nærheten og skriving av formelle brev til rektorer og andre samarbeidspartnere. Noen av oss tar seg av regnskapet til Whizzkids, andre planlegger organiseringen av youth centeret - hvilke aktiviteter som skal foregå der og hvordan disse kan knyttes opp til noe lærerikt. Jeg og Thomas har fått tittelen LifeSkills Trainer (meg) og Football Coach (thomas). Vi bruker dagene til å forberede oss til LifeSkills-kursene som holdes man-tors fra 15.30 til 18.00. Der deltar 24 gutter og jenter i alderen 12-15. De er med på et 10 dagers kurs hvor de lærer om hvordan de kan beskytte seg mot hiv og aids, hvordan bygge opp egen selvtillit og å jobbe for å nå sine mål i livet, hvordan leve et sunt liv- ifht mat, helse,trening osv. De lærer også viktigheten bak utdanning og konsekvenser av egne valg. Alt dette relateres til fotball. På denne måten er læringen mer morsom og engasjerende.

Jeg og Thomas står også ansvarlige for arrangering av fotballturneringen 19.mars. Der skal 192 elever deles opp i 32 lag utifra VM i Tyskland 2006. Her må det masse arbeid til både før, under og etter turneringen. Vi må blant annet skaffe sponsorer, drakter, pokaler, catering, 6 dommere og helst 32 stk voksne team-ledere. I tillegg må alt av nødvendig utstyr sjekkes opp og monteres hvis det trengs (mål, scoreboard, telt, banemerking osv). Det må også klareres med skole og utdanningsdepartementet at elevene får fri fra skolen på denne dagen. Vanligvis er denne dagen en stor suksess og alle involverte storkoser seg! Vi gleder oss. Barna er kjempe stolte denne dagen- de får oppleve og delta i et mini-vm, får utdelt egne medaljer og tilogmed et helt, nytt draktsett! Husk at dette er unger som lever svært fattig- de spiller ofte fotball enten barbent eller i skoene fra skoleuniformen fordi dette er det eneste skoparet de eier. Å få tildelt diplom, medalje og EGEN fotballdrakt er noe helt unikt for dem. Felles for barna som deltar er at de alle har gjennomgått et LifeSkills kurs, og denne turneringen blir da en slags morsom avslutning på dette kurset.

Bildene over er tatt på Youth -centeret (barnehage på dagtid, ungdomsklubb på ettermiddag) og under LifeSkills kurset.

Det finnes et paradis...

2008-02-02T18:42:00.000+01:00

Marcus - helt sjef :)

I dag(2. feb.) var vi bedt med på brunsj- som det så fint heter hos et vennepar av Marcus. Han fortalte oss på forhånd at det var et "lovely place upon the hills", og det vil vi si var en) beskjeden omtale. Venneparet Jonas(dansk) og Tina(svensk) hadde en perle av et hus som lå oppe på en dal med en utsikt ut av en annen verden. Når vi komplimenterte med at dette var et nydelig hus, svarte de: "Vi kan ikke klage". Og det er vel det svaret som passer best.
Det var en varm og herlig dag upon the hills og grillmat sto på menyen. Jonas serverte kalde øl mens grillen var under oppvarming. Vi hadde bidratt med kyllingfileter mens vertene kunne by på sør-afrikansk pølse og ikke minst STRUTS. Vi var ikke leie og be, så vi prøvde oss på disse eksotiske retter. Og de funket for oss. :) Good...
Vi kan si det slik at dette kunne vel ikke vært en bedre første helg og bedre start på et volentøropphold: Og sitte og kose seg med en kald pils i hånda, med beina i et basseng og panorama-utsikt.

Edendale - LifeSkills trening

2008-02-02T17:43:00.000+01:00

Etter besøket på kontoret og youth-senteret dro vi avgårde til Edendale hvor LifeSkills-treningen foregår. Dette var ca en times kjøretur fra Durban. Også dette var et fattig strøk, de fleste husene var laget av jord/kumøkk. Vi fikk omvisning på den lokale barneskolen. Der traff vi noen av lærerne som fortalte oss litt om skolesystemet. De var kjempe hyggelige og fortalte at vi bare kunne komme og være med på timene når vi ville. Vi kommer nok til å tilbringe litt tid på skolen også.
Etterpå gikk vi ned på en gressflekk som de bruker som fotballbane. Der traff vi tre av LifeSKills-trenerne som vi kommer til å samarbeide med fremover. Vi fikk også være med på LifeSkills-trening (selv om det meste forgikk på Zulu). Det var kjempe moro. Vi spilte fotball og headball i i flere timer i stekende afrika-sol! Gleder oss til neste gang!

Første dag på "jobb"

2008-02-01T22:37:00.000+01:00

Dette var litt av en begivenhetsrik dag!
Halv ni idag morges dro vi ut til selve kontoret til Africaid. Det ligger i en "township" kalt Lamontville, en liten kjøretur fra Durban sentrum. Her fikk vi litt informasjon om noe av det administrative arbeidet vi skal gjøre under oppholdet.
Kontoret ligger vegg-i-vegg med et youth-center som africaid driver. Dette fungerte som en slags førskole/barnehage. Dette er et fattig strøk, mange av husene rundt var blikkbokshus. De fattigste av de fattigste blir valgt ut av kommunen og får sende barna sine til dette dagsenteret. Idag var det rundt 24 unger på 3-4 år tilstede og de ble passet på av en "dagmamma" kalt Rose. Vi ble kjempe imponert over hvor lydige og flinke ungene var. De satt stille og rolige rundt små bord og spiste kjeksen sin og var blide og fornøyde. Når det var leketid kom de løpende mot oss og hoppet rett i fangene våre. Skikkelige hjerteknusere med glimt i øyet. Det var veldig lett å få kontakt med de- de syntes det var spennende med hvite mennesker på så nært hold! Mange satt lenge og kikka på oss og var litt skeptiske og sjenerte i starten, men etterhvert kom de snikende bort til oss for å ta forsiktig på den rare, hvite huden våres. Vi ble tydeligvis godtatt raskt, for det tok ikke lang tid før vi hadde et par unger i fanget. De ble helt ville når vi tok fram kameraet- da skrudde de på sjarmen og poserte. Og selvfølgelig så elsket de å se på seg selv etterpå.
Dette virket som et veldig bra sted for ungene å være- her blir de nok tatt godt vare på mens foreldrene er på jobb. Vi spurte Stefan (voluntør) om disse barna var blitt hiv-testet. Han svarte at de antakeligvis ikke var blitt testet- selv om mange av de kanskje har mistet foreldre eller noen i nærmeste familie av Aids. Dette var trist å tenke på når man så hvor snille, høflige og livsglade disse ungene var tiltross for at de kom fra fattige hjem hvor hverdagen sikkert ikke alltid er like enkel. Man kan jo tenke seg selv hvordan det er å vokse opp i et hjem laget av bølgeblikk og bruskasser. En ting som overrasket oss er hvor pene ungene var i tøyet. Alt var rent og pent, og håret var stelt. Man kunne ikke se på utseende at disse ungene var de fattigste av de fattigste i "townshippene". Senere fikk vi vite at det i Zulu-kulturen er veldig viktig å se ordentlig ut. Dermed går mye av de få pengene de har til innkjøp av klær.

Gleder oss til å tilbringe mer tid sammen med småtassene :)

313 Clark Road

2008-01-31T20:06:00.000+01:00

Vel fremme på flyplassen ble vi møtt av Marcus (lederen av organisasjonen). Han var en trivelig brite med humoren i behold. Foreløpig er førsteinntrykket av han veldig bra. Rolig, laidback type :)

Da vi kom frem til 313 Clark Road stirret vi rett inn i en massiv stålport med elektrisk gjerde på toppen (det er mange her i Durban som beskytter eiendommen sin på denne måten, selv om det ser veldig brutalt ut). Når porten åpnet seg derimot fikk vi nesten sjokk. Huset vi skal bo i er kjempefint - over all forventning. Kjempe fint innredet - alt i gjennomført, afrikansk stil. Vi har fått ett dobbeltrom med eget, nyoppusset bad (det lukter fortsatt maling). Kjempe deilig at vi har et flott sted å bo- det har mye å si for trivselen.
Foreløpig er vi fortsatt veldig slitne etter reisen, og det har vel ikke helt gått opp for oss at vi faktisk befinner oss på andre siden av jorden, men vi både tror og håper at vi kommer til å trives i de 2 mnd og 7 dagene vi har igjen!
Har også hilst på hushjelpen Angel, gartneren/altmuligmannen Emmanuel og voluntøren Stefan - alle tre virker hyggelige.

Natta!

Endelig fremme!

2008-01-31T19:31:00.000+01:00

Etter en lang og slitsom flytur er vi endelig fremme i Durban. Hele reisen varte tilsammen godt over et døgn og vi er temmelig slitne. Vi hadde uflaks fra første stund da flyet fra oslo til london var forsinket. Vi hadde allerede dårlig tid på oss til å rekke å bytte terminal+gate til neste flight- så en forsinkelse hjalp ikke mye. Så fort vi kom av flyet i London ble vi nødt til å løpe gjennom hele Heathrow (noe som føltes ut som flere mil)for å rekke boardingen til neste flight. Når vi endelig kom frem - varme, svette, slitne og stressa viste det seg at også denne flighten var forsinket! Så da ble vi stående og vente rundt en time i et allerede varmt rom, mens vi ventet på å få gå ombord i flyet til Johannesburg. Dette i seg selv var en slitsom flytur -11 timer med lite søvn i ubehagelig stilling- og vi hadde hele tiden i bakhodet at vi (pga forsinkelser) ville få ekstremt dårlig tid i Johannesburg også. Da vi kom av flyet i Johannesburg hadde vi ca 45 min på oss til å hente bagasjen, forlate den internasjonale flyplassen og sjekke inn på nytt ved innenlandsflyplassen. Vi var kjempe stressa! Heldigvis kom det en liten afrikaner i oransje kjeledress og viste oss veien. Han løp sammen med oss og trallene våre -fulle av kofferter -helt fram til innsjekkingsområdet. Uten han hadde vi nok gått feil. Det må ha vært litt av et syn - fire hvite, stressa, svette mennesker med ville, desperate blikk som løp som gale forbi folkemengden sammen med en liten afrikaner. Hørte folk ropte etter oss: Don`t worry, you`ll make it -relax!

Da vi endelig kom frem til gaten- hørte vi på høytalerne at også dette flyet var forsinket...!

sponsing!

2008-01-24T21:18:00.000+01:00

Idag har jeg vært gjest på Morgenbyrået på radio Moss (og fr.stad)! Nærmer meg snart kjendis-status i lille moss :) avis og radio på en uke! Må markedsføre oss litt vetu..
Under sendinga så oppfordret jeg til at folk kunne sponse oss med litt fotballutstyr og penger hvis de ville. Bare etter et par timer fikk jeg hendvendelse fra Postbanken. Vi skal få ca 15 fotballer og noen t-skjorter! Kjempe bra- hvem vet, kanskje det dukker opp mer etter hvert.

Hittil har vi altså samlet inn:

G-sport Hamar:
Fotballer, ventiler, fløyter,gule og røde kjegler, svettebånd

Skiløperen Ove Aunlie:
11 fotballer og ventiler

Rosenborg FK:
20 stk t-skjorter med trykk

Fotballforbundet:
1 fotball

Gjensidige Fr.stad:
Overtrekksvester, to basketballer,to håndballer, to volleyballer og to fotballer + to stk fotballnett

Lindab as:
4 stk fotballer

pluss at vi venter svar fra flere :)
Gleder meg til å se reaksjonene når vi overleverer alt det her.

P:S
6 dager til avreise...!

Cecilie

Frivillig arbeid i Sør Afrika

2008-01-24T08:24:00.000+01:00

Da er det mindre enn en uke igjen til eventyret begynner!

Onsdag 30. Januar reiser vi til Durban, Sør Afrika hvor vi skal jobbe som frivillige i ti uker fremover.

Litt info:

Vi skal jobbe i en britisk hjelpeorganisasjon kalt Africaid. De driver et prosjekt i Durban, KwaZuluNatal-provinsen, kalt Whizzkids United. Dette prosjektet arbeider med å spre forebyggende informasjon om HIV/ AIDS til barn og unge. Gjennom å bruke fotball og lek som læremetode introduseres barn for grunnleggende lifeskills og får kunnskap om HIV/ AIDS. Tankegangen bak prosjektet er at kunnskap alene ikke er nok- barna skal involveres, motiveres og påvirkes til en positiv adferdsendring som på sikt vil være forebyggende mot HIV/ AIDS og samtidig bryte ned tabuet rundt temaet.

HIV og AIDS er en av de største utfordringene i Sør-Afrika. Det er estimert at innen 2010 vil 25% (!) av befolkningen i dette landet være HIV-positive. KwaZuluNatal-provinsen har den høyeste raten i verden av nye HIV-infeksjoner blant unge i aldersgruppen 15-24. Derfor arbeider Whizzkids i et område hvor det virkelig er behov for å forebygge smitte.

Nå er det altså bare en uke igjen til vi reiser og vi gleder oss til å komme igang! Vi reiser ned sammen med to blide jenter fra skolen på Hamar. Det her blir gøy!

Vi skal prøve å være flinke til å oppdatere bloggen med reisebrev og bilder -så følg med! Og skriv gjerne inn en kommentar- har forstått at det er mulig?

Cecilie & Thomas