Lørdag og Søndag

Etter markedet og Bunny Chow'en på lørdag tok vi taxi til stranda for å få litt sol på kroppen. På North Beach - stranden vi har vært på før- var det formel1 race så taxi'n anbefalte oss heller å dra på South Beach. Den er ikke like fin, men så lenge det er vann og sandstrand så duger det for oss. South Beach ligger nærmere byen, så det er litt mer bråk der, men ellers er det en fin strand. Det er store bølger der så det er alltid masse surfere der som man må passe seg for. Det er veldig gøy å bade i bølgene, selv om det er skummelt å svømme. Vi merket strømningene veldig godt når vi skulle gå innover mot land igjen- selv om vi bare hadde vann til knærne var det sinnsykt vanskelig å gå fremover uten å tryne :)
Vi hadde litt uflaks når vi lå på håndklene og solte oss også. Vi lå på magen og ante fred og ingen fare når en bølge plutselig slo inn over oss- håndkler og klær ble våte og vi selvfølgelig fulle av sand. Da var det bare å stå og tørke en stund før vi kunne ta en taxi hjem igjen. Kjipt..!
På kvelden bestemte vi oss for å teste utelivet på Florida Road- en gate i byen med masse utesteder. Knut og kjæresten Emma ble med oss. Vi dro først på den marrokanske restauranten vi har vært på før for å ta noen drinker og spise litt tapas. Så bare det videre til FLorida Road. Utestedet vi endte opp på er det ingen av oss som husker navnet på, men det var fint der og bra med folk. Mest indere, så man følte seg litt som å være i India istedet for Afrika..Vi hadde det gøy og fylte på med litt drinker. Det er utrolig billig her nede- 25 (18kr)Rand for en strawberry daquiri og 10 (7kr) R for en øl på byen. Sånne priser skulle det vært hjemme også.

På søndag tok vi turen til The Pavilion - et kjempe stort kjøpesenter i nærheten. Har aldri sett et så stort kjøpesenter før. I tillegg til masse butikker av alle slag, fant man ikke bare en, men faktisk flere kinosaler, innendørs rulleskøytehall pluss en stor innendørs minigolf bane!
Vi tuslet rundt i 7 timer og shoppa masse. Man får veldig mye for pengene her nede, iallefall i forhold til prisene hjemme. Planen var egentlig å spille litt minigolf før vi dro hjem, men etter en hel arbeidsdag på kjøpesenter var vi så slitne at vi måtte dra rett hjem. Vi er ennå ikke lei av shopping for neste søndag er planen å stikke på et enda (faktisk!) større kjøpesenter som heter GateWay..

Hvor ble det av helgen??

Da er helgen allerede over og faktisk snart mandagen også. Vi har hatt masse å gjøre i helgen så tiden har gått alt for fort :). Fredagen startet som vanlig med en kjøretur til Edendale. Thomas har blitt varm i trøya så han har begynt å kappkjøre med de andre rallykjørerne her nede - 188 km/t!! Det ser iallefall sånn ut på bildet vi tok av speedometeret når vi rundet dagens rekordfart - 153 km/t (blitzen jukset litt for oss..). Ble egentlig litt overrasket over at den lille Yarisen vår kom opp i den farta, den har nemlig en toppfart på 50-60 km/t i oppoverbakker. Forresten så var det jo en sinnsyk nedoverbakke der vi testet ut den ene hestekraften bilen har, så den trillet vel for det meste. Slapp av, alle dere som blir bekymra når dere leser dette - vi kjører ikke så fort hele tiden. Men vi har faktisk blitt rådet til å kjøre aggressivt og fort her nede. Kjører man for puslete blir man nemlig dytta av veien.
Når vi kom frem til Edendale byttet vi papirer med LifeSkills trenerne der, sa hei til et par unger og vendte snuten hjemover til Durban igjen. Vi hadde nemlig gledet oss til å slutte tidlig på jobb for en gangs skyld.
Vel hjemme i Clark Road tuslet vi ned på kjøpesenteret i gata og testet ut frisøren der. Thomas ville klippe av seg litt av manken han har spart opp under oppholdet her. Håret gror utrolig raskt her nede- litt pussig igrunn. Frisyren ble grei, og man kan ikke akkurat klage på prisen heller. For en grundig hårvask og klipp kostet det bare 95 Rand- ca 60 kr..
Det var Lewie (en aidsspesialisert lege fra skottland som jobber her nede store deler av året, kom forrige søndag og leier et av rommene her i Clark Road) sin tur til å lage middag fredag kveld og han slo på stortromma med Lasagne. Nam.. :)En veggis versjon og en versjon for oss kjøttetere.
Det ble en storslått middag for åtte, det dukket etter hvert opp vin på matbordet og det hele utformet seg til en helaften. Lewie hadde invitert Lynn, en kollega fra Boston som skal jobbe på et sykehus her en stund fremover.
Når kvelden ble litt eldre dukket Paul(fotballspiller i 3. div), Matthew(regnskapsfører for whizzkids) og Warren(kamerat av disse) opp.
Kvelden endte med at "gamlingene" dro på cool runnings, gutta krutt fikk lurt med seg Pia på byen og vi (Cecilie,Marie,Thomas) ble hjemme og skrøna. Vi hadde nemlig fullt program for lørdagen.
Dagen startet tidlig på Victoria Street Market. Dette er et stort innendørs marked midt i Durban by. Her var det masse rart å kikke på- alt fra afrikanske trefigurer, juggel og annet krimskrams til ekte elfenben (muligens en smule ulovlig..) og indiske silkestoffer i alle verdens farger. Siden markedet var innendørs var naturligvis temperaturen skyhøy. Det oset curry fra alle kanter og et snev av røkelse snek seg også inn i nesebeinet. Alt var veldig uvant- alle ting, lukter og folk. Må nesten tilføye at vi følte oss ganske alene, hvite som vi er, blandt alle de menneskene som som vanket rundt der. Følte mange nysgjerrige blikk rettet mot visse fire personer... :)
Etter markedet dro vi på en matsjappe kalt Victory Lounge for å prøve den lokale spesialiteten Bunny Chow. Dette er en halv loff som er uthulet og fyllt med indisk curry. Du kan få den med enten vegetarcurry eller kjøttcurry. Under apartheid var det ulovlig for svarte å kjøpe kjøtt. Derfor ble kjøttet "gjemt" i et brød. Det var faktisk veldig godt. Stedet vi spiste på var anbefalt av Lonely Planet og lå midt i den fattige bykjernen.Vi følte virkelig at vi var i Afrika der vi satt og spiste bunny chow med fingrene, mens kakkerlakkene løp over bordet.
Nå begynner det å bli sent, og vi trenger litt søvn. Forteller mer fra helgen i neste blogg. To be continued..

Dagene flyr avgårde..

Nå har vi allerede vært her i tre uker. Tiden går så fort her nede! Vi opplever masse hver eneste dag. Idag er det allerede torsdag og snart helg igjen. Selv om det føles som om mandagen var i går. Vi har hatt en travel uke med mye jobbing. I tillegg har vi vært rammet av sykdom - Pia og Marie har vært dårlige en stund så på mandag sendte vi de opp på sykehuset som ligger 100 m opp i gata. Etter tre timer kom de tilbake med hver sin diagnose. Pia har en alvorlig bakterieinfeksjon i magen og har fått antibiotika. Marie har et magevirus + at hun var dehydrert og trengte to poser med drypp. De fikk med seg en hel haug med forskjellige piller så nå, etter et par dager, er formen begynt å bli bra igjen. Heldigvis har vi klart å holde oss unna magetrøbbel, vi har bare vært igjennom en runde med vond hals og tett nese :)
Med Pia og Marie sengeliggende har vi vært få ledere på senteret denne uken, og derfor har vi stengt i 5 tiden istedet for 6. Men vi har allikevel klart oss veldig bra. Cecilie har arrangert volleyball-turnering med to jentelag- powerpuffgirls vs bratz! Det må sies at konkurranseinstinktet her nede er på topp. De ble helt ville hver gang de fikk et poeng :)
Thomas har briefet med fotball-trikse-skillsene sine sammen med et par av gutta.
På mandag og tirsdag samlet vi alle ungene og hadde en diktopplesning. To av jentene her er ivrige poeter og de ville gjerne lese opp et par av diktene sine. Et par av dem var kjempe fine og vi ble rørt alle sammen. Jeg skal legge ut et par av diktene her:

I’m Wise
By Yamkela Ngwana, 14 years old

I might not live in a beautiful
decorated home
but i’m wise...
Wise to be thankful that i’m
not an orphan
Wise enough again that I have a
mother who’s also like a father to me
and my siblings
Wise to be thankful that I have a
roof over my head

I might not wear all the expensive
labels known
But I’m wise...
Wise enough to know that I look
good in anything I wear
Wise enough to appreciate all that my
mother can afford
Wise enough not to demand more or less
From what she can supply

I might not be the most beautiful girl among them all
But I’m wise...
Wise enough to know that we are all different
in our own unique ways
And wise to know that I’m beautiful in my own way

I might not be perfect in life and all
But still I’m wise...
Wise enough to know that I have
people who inspire me in life
who inspire me in so many different ways
Wise enough to always take responsibilities
for my own actions
And wise enough to be mature in decision – making
at all times and wise enough to know that
no one is perfect in life

I might not be there
yet and still
I’m wise ...
and wise enough to accept
the way I am and how my life is.


Love beat not heartbeat
By Yamkela Ngwana, 14 years old


Accept my broken heart
Acknowledge it’s scars
Accept it’s wounds
Listen to it’s cry
Feel it’s burden
Touch it’s emptiness
Read it’s twisted thoughts
hear the echo of it’s pain
Feel it’s coldness inside
Set it’s footprints filled with bruises
Through it’s eyes there’s vision
In my heart there’s no beat
In it’s body there’s no life
Pain is it’s one emotion
Hurt is it’s bed
Sorrow is it’s cup
Burden is it’s dish
Sears are it’s birthmarks
Wound are it’s identity
But stil...
Love is it’s dream.


It hurts (life is confusing some times)
By Yamkela Ngwana, 14 years old

Not having someone to be
Your parent is good and in bad times
Not having someone to be
Your colleague
Not having someone to be
Your adviser
It hurts

Not having someone to be
Your friend
Not having someone to be
Your mother, be your father
Not having someone to beg when
you want something thinking that you’re
wasting money

While knowing that you need that
thing badly
Not having someone to show you the
Right and the wrong way to life
Not having someone to show you
Support

Not having someone who loves you
Take care of you
Not having someone who believes in you
Not having someone to trust
It hurts


Beautiful Rose
By Lerato Princess Maloyi, 16 years old

Your name resounding in my head
My heart so heavy feels like led
I’m drowning I can’t breath
You are the only air that I need!

Set me free, set me free
You know your love can set me free
Let me be, let me breath
Your love the only air I need

Let’s fly now and leave this world behind
Take my hand and say that you’ll be mine
It’s like I’m in a fairy- tale
You are the wind that fills my sails

I’m drowning in your eyes
In vanilla skies
I’m floating out to the sea
You know your love can set me free


Youth
by Lerato Princess Maloyi, 16 years old

This is a wake up call
To the youth of my country
To stand up and seize
The opportunities bought by the government

We are so young
Let us be proud
And enjoy our youth in a positive way

Let's do away
With alchohol and substances like
Crime, abuse, vandalising our school
And disrespecting our parents

Stop and prevent
The spreading og HIV, AIDS and STD's
Be a proudly South African Youth

På onsdag hadde to av ungdommene en kondom og femidom- demonstrasjon. Det førte til mye fnising, men Thami var flink og snakket om sex og prevensjon på en måte som fikk de til å tørre å spørre om det de lurte på.
Idag - torsdag- kommer danske Jonas en tur innom senteret for å ta litt bilder. Da skal tre av jentene holde et skuespill for oss.

Morn igjen.

Vi har hatt en del og stri med i det siste, så blogginga har vært litt skrall. Men vi prøver igjen:)
På lørdag var vi en tur på marked i nærheten for å ta en kikk og prøve en frokost "ute på tunet". De hadde linet opp boder med bakevarer og grillbarer og det hele. Her var det bare å velge og vrake rett og slett! Cecilie og Marie kjøpte seg en blings av en brødskive, med knust avokado, fetaost, tomater m.m. Thomas var mann nok til å kline til med en burger...
Alle var fornøyde med måltidet og mette ble vi med. Etter et par pust i bakken satte vi kursen mot alle bodene med ting og tang. Det ble veldig mye og titte på så vi tok en ganske rask tur igjennom. Det var utrolig varmt så vi gledet oss egentlig veldig til å søke ly i kjøpesenteret (Musgrave). Der finnes det nemlig air-condition! Digg.
Det ble en lang ferd i kjøpesenteret, rundt 5 timer tror jeg vi endte opp med der inne. Vi fikk med oss et par saker og kunne ikke la være å tenke på hvor mye penger vi sparte på å kjøpe dette her, og hvor billig alt var. Fantastico!
På kveldinga dro vi ned på en marokansk cafè/restaurant for å ta en matbit, drinker, øl etc. Vi bestillte to tapasliknende retter så alle kunne forsyne seg med litt forskjellig til enhver smak. Alle skrøt av god mat, drink og til og med øl. :)
Til dessert valgte vi å røyke tobakk med mint- og kirsebærsmak, i vannpipe.-Lækkert

På søndag tok vi oss en tur på Ushaka Marine World igjen. Deilig å kjøle seg ned i et basseng når det er så varmt ute. Denne gangen fikk vi også med oss delfin show, sel show, mating av pingvinger og akvarium :) Vi prøvde også sushi til lunsj- det var faktisk overraskende at det ikke smakte så værst! Det smakte ikke veldig godt, men vi hadde trodd det smakte kjempe ekkelt og ble positivt overrasket. Må prøves!
Forresten så har vi fått oss vår egen, private taxisjåfør. Knut ga oss nr til en fyr han alltid bruker - AK taxi kaller han seg. Han er en artig liten inder med langt skjegg som kjører døgnet rundt i en gammel sierra. Han passer på alle de internasjonale studentene og kjører og henter de når det trengs. Kjekt å ha :)

Sawubona!

Det søte kortet jeg fikk av Thomas på Valentines Day :)



Junior!
Thami og Junior :)

Sovestund på førskolen

Her leker de skole :)

Ungdommene er med på å bestemme hvilke regler som skal gjelde på senteret

Idag kjørte Thomas for første gang den timeslange turen til Edendale :) Det gikk overraskende fint idag også. Jeg satt foran som kartleser og Marie gav Thomas moralsk støtte fra baksetet. Fartsgrensen på motorveien her er 100 og 120, men de fleste kjører i 140 ++. Veiene her er utrolig nok mye bedre enn i Norge. Lurer på hva alle bompengene våre egentlig går til...?
Det er tydeligvis lov til å ha folk på lasteplanet mens man kjører her i Afrika, for vi ser stadig vekk pick-up biler med både 1 og 2 og 10 stk stående, sittende, og liggende bak på planet. Det er litt komisk å se en pick-up bil kjøre forbi deg i 140 km/t med en hel gjeng arbeidere som sitter og spiser bakpå. Da kan man snakke om å ta lunsjpausen i frisk luft :)

Idag bestilte vi indisk take-away mat hjem på døra. Jeg klarer ikke å bli vant til at det er så billig med mat her - tror vi betalte 250 rand for 4 store porsjoner+ hjemkjøring. Dette er ikke engang 200NOK!!
Maten smakte nydelig og Pia prøvde å lære oss å spise "indian style" - altså med hendene. Hun var litt oppgitt over Thomas som aldri klarte å lære seg å bruke den "riktige" hånda :) Han var nok mer opptatt av å spise med begge hendene sånn at han kontinuerlig hadde mat i munnen. Pussig hvordan et par sekunder uten mat i munnen virker som en evighet når man er skrubbsulten. Vi hadde nemlig ikke spist annet en bananer og kjeks siden frokost.

Idag fikk vi endelig hilse på sønnen til Thami. Han har vi hørt masse historier om - tydelig at Thami er en stolt far. "Junior" er to år og kjempesøt. Han ble litt sjenert da vi tok bilde av han og holdt godt rundt benet til pappan sin. Han skal iallefall få en postbanken t-skjorte av oss :)

Onsdag 13.02

Hei igjen,

Idag har Thomas blitt kjendis her i Durban også :) Forrige mandag under åpningen av ungdoms-senteret var avisen på plass for å lage en story- og da ble selveste Thomas intervjuet. Han var totalt uforberedt i tillegg til at alt foregikk på engelsk, men allikevel ble resultatet veldig bra. Artikkelen kom på trykk i The Mercury her i Durban idag med et bilde av Thomas som ivrig volleyball-spiller! Vi har selvfølgelig gått til innkjøp av et eks, men vi skal prøve å scanne inn artikkelen på jobb i morgen til de av dere som holder på å dø av nysgjerrighet. Sikter vel først og fremst til foreldre i saltnes og svigers i rygge :)

Idag dro Stefan hjem til Tyskland. Vi hadde en avskjedsfrokost sammen på en cafe nede i gaten kalt 'Hemingways'. Der koste vi oss med bacon,feta,avokado og rukola omelett- nam nam! Ikke umulig at vi tar turen innom der en søndagsformiddag i ny og ne :)

Etter en runde med klapp og klem til Stefan dro vi til ungdomssenteret igjen for å hjelpe Rose ("dagmamman") med å lage Valentines kort sammen med ungene. Det var kjempekoselig. Ungene var tydeligvis ikke så veldig vant til å tegne så de moret seg heller med å pynte seg selv med masse klistremerker oppover armene og i pannen. De fikk iallefall vært litt kreative - hehe..

Tilslutt fikk de laget et kort hver som vi skal sende med dem hjem i morgen på selveste Valentines day.

Halv fire var det nok en gang klart for ungdomsenteret å åpne dørene. Pga litt organiserings-vanskeligheter måtte vi droppe LifeSkills-kurset idag og heller konsentrere oss om å registrere ungene som kommer i en database. De ble bedt om å ha med tillatelsespapirer og fødselsattest fra foreldrene for at de fikk slippe inn idag. På den måten fikk vi sjekket at alle som kommer er mellom 12 og 15 år gamle, og at vi ikke overskrider 100 unger. Mer har vi desverre ikke kapasitet til. Vi tok også bilde av hver enkelt for å lage små medlemskort til de. Det var stor stas, og de har allerede begynt å mase om når de får kortene.

Forresten har Thomas kjørt frem og tilbake til Lamontville idag! Det var visstnok en helt spesiell opplevelse. Cecilie var kartleser, mens Thomas konsentrerte seg om å ikke kjøre over i feil fil av gammel vane. Etter litt stress, bittelitt redsel og en stor del forvirring kom vi oss helskinna både frem og tilbake. Dette kommer nok til å gå fint når vi bare har kjørt en stund. Nå kan Thomas faktisk skryte av å ha kjørt i en Afrikansk Storby på Feil side av veien! Ikke småtteri med andre ord.

Cecilie og Thomas

Grillfest for Stefan

Thami og Stefan

Bak: Thami - LifeSkills trener

Venstre: Angel - hushjelpen vår og Nobuhle - LifeSkills trener

Knut og kjæresten hans

Khona (kjæresten til Marcus), Marcus, Jonas (dansken m/ det fine huset) og Thomas
Bonginkosi - Football - coach

Kakkerlakk-jakt...

Lørdag hadde vi grillfest for Stefan som reiser om bare noen dager. Da inviterte vi alle de vi jobber sammen med i Whizzkids United + et par andre folk. Det var kjempekoselig med masse god mat og drikke. Knut ( en norsk gutt som studerer her nede for 3 året på rad) og kjæresten hans ble også invitert. Han kommer faktisk fra Kambo i Moss og det viste seg at vi hadde felles kjent :)
Knut og kjæresten skal vi sikkert treffe flere ganger her nede, så dere får nok høre mer om han.
På søndag dro vi på stranda. Det var kjempe deilig strandvær - sol og vind! Det eneste skumle med vinden var at vi ikke merket hvor mye solen faktisk stekte så vi ble kjempe-solbrente! JEg har aldri vært så solbrent før. Første natten var et mareritt. Nå har vi ihvertfall lært til neste gang - IKKE glem å smøre bak knærne- au au au.
Vi våknet forresten halv to her en natt av en kakkerlakk i senga! Thomas kjente noe som kravlet på magen sin. Når han tok dyna til side så så vi en liten (heldigvis) kakkerlakk som løp rundt i senga. Vi fikk selvfølgelig helt panikk! Kakkerlakken forsvant ned på gulvet og thomas bevæpnet seg med en tupperware-boks i den ene hånda og en vannflaske i den andre hånden i jakten på det ekle krypet. JEg stod og kikket over skulderen hans med en lommelykt i hånda. Selvfølgelig fant vi aldri krypet igjen og dermed var den nattesøvnen over.. Thomas var nemlig sikker på at når kakkerlakken først hadde fått smaken på seng, ville den prøve seg igjen. Hehe..Dermed endte det hele med at Thomas satt vakt i senga med flaske i ene hånda og myggspray i den andre i tilfelle den skulle dukke opp igjen. Vi må tydeligvis ha sloknet etterhvert for vi våknet opp neste morgen uten en eneste kakkerlakk i syne.
Utrolig hvor mye oppstyr et lite kryp kan lage :) Det skal den lille krabaten ha credit for!

Fredag 8 februar

Nobuthle og Bonginkosi lærer ungene om helse og gode matvaner.


Pia og Marie smaker på en "Bob Marley".

>

Fredag morgen dro Stefan og Thomas ut og kjøpte materialer til noen oppbevaringshyller som Thomas har fått ansvar for å sette opp på kontoret i Lamontville. Cecilie og de andre jentene ble igjen hjemme i Clark road og puslet videre på det store puslespillet vi har begynt på her nede. Et 2000 -brikkers puslespill som vi håper å få ferdig til grillfesten på lørdag. Hadde aldri trodd det kunne være så gøy å pusle, rart hvor hekta man blir. Marie drømmer tilogmed om natta at hun endelig finner den ene riktige brikken etter den andre. :)

Når Thomas og Stefan kom tilbake fra handleturen dro vi avgårde til Edendale igjen for å være med på LifeSkills-treningen der og samtidig snakke med rektoren på skolen om fotballturneringen vi skal ha 19.mars. Rektoren var en kjempe hyggelig kar, akkurat som alle andre vi har møtt her nede. Vi har virkelig fått erfare det gode humøret til alle sør-afrikanere.

Ettersom det regnet ute så ble LifeSkills-underholdningen holdt innendørs idag. Det er morsomt å se hvordan Nobuthle og Bonginkosi (lifeskills trenerne i Edendale) gjennomfører undervisningen. Vi prøver å følge med så godt vi kan, ettersom vi også skal holde våre egne kurs etterhvert.

Stefan (tysk voluntør) var ganske trist idag siden det var hans siste dag i Edendale - dette har nemlig vært "hans prosjekt" de siste 6 mnd. Han reiser hjem til Tyskland om et par dager og han var tydelig preget av tanken på at tiden hans i Afrika snart var slutt.

I et klasserom vedsiden av hadde skolekoret øvelse og vi ble invitert inn for en liten oppvisning. Det var en helt spesiell opplevelse. De var utrolig flinke til å synge- merkelig hvordan små kropper kan ha en så sterk stemme. Dette var virkelig noe annet enn de stuslige kirkekorene vi har hjemme i Norge. De sang fir-stemt så vi alle fikk gåsehud fra topp til tå. Det som var mest overraskende var at de faktisk bare hadde sunget sammen i tre uker!

Vi moret oss fælt over sanglæreren. Han var litt av en type. Han hadde på seg skinnsko med spiss tupp og svarte, trange skinnbukser som han hadde stappet en lysegul skjorte nedi. Han hadde også et svart, tynt slips og svart, matchende skinnjakke til. At han orker å gå med skinn i den varmen! Marcus fortalte oss senere at han tilogmed hadde skinnbukser i alle regnbuens farger - tilogmed gule! Stilig kar med andre ord..hi hi

Vi fikk filmet to sanger, men pga det dårlige nettet her nede så får vi ikke lastet de inn på blogen før vi kommer hjem. De er definitivt verdt en kikk!

På vei til Edendale stoppet vi forresten innom en lokal sjappe og kjøpte oss den lokale spesialiteten "Fat Cookies". Det høres fælt ut, men smaker faktisk nydelig. Det er rett og slett en slags smultring deig som er rullet sammen til boller og fritert i olje. Nam nam :) Skal prøve å ta et bilde neste gang så dere kan få se de berømte fat cookiesene.

Når vi kom hjem til Clark Road igjen fikk vi beskjed av Marcus at vi skulle ut og ta et par drinker. Han hadde lyst til å vise oss litt av utelivet her i Durban. Først ruslet vi ned gaten til en litt shabby biljardpub hvor vi tok et par pils. Vi smakte på Windhoek-øl fra Namibia som faktisk var veldig godt. Marcus imponerte med biljard-ferdighetene sine. Han rundspilte oss alle :)

Etter et par pils dro vi videre til stamstedet til Marcus. Baren het "Cool Runnings" og var et jamaica-inspirert sted med ekte rastafari stemning. Når vi kom var vi de eneste hvite der bortsett fra en halvgammel hippie / uteligger med langt, grått hår. Det føltes virkelig ut som om vi var i Jamaica. Over høytaleren spilte de bare Bob Marley og alle gikk og sa "ya, man" med et eneste stort glis om munnen. Etter en runde med Bob Marley-shots (aner ikke hva det var i, men godt var det iallefall) slo vi oss løs på dansegulvet og der ble vi i de neste tre timene. Vi hadde det alle kjempemoro og ble kjent med mange. Vi lærte oss en del dance-moves i løpet av kvelden. Cecilie fikk kjempe vondt i knærne neste dag etter å ha stått og vugget frem og tilbake til reggae-rytmer i tre timer i strekk. I fire tiden hoppet vi inn i en taxi og kom oss trygt hjem til Clark Road. Taxituren hjem er var en historie for seg selv. Sjåføren hang næmest ut av vinduet hele turen og sang for full hals med musikk på full guffe. Dette smittet etterhvert over på oss alle og det tok ikke lange tiden før vi alle gaulet og sang i kor. Tror det er lenge siden vi har hatt det så morsomt i taxitur!