Første dag på "jobb"

Dette var litt av en begivenhetsrik dag!
Halv ni idag morges dro vi ut til selve kontoret til Africaid. Det ligger i en "township" kalt Lamontville, en liten kjøretur fra Durban sentrum. Her fikk vi litt informasjon om noe av det administrative arbeidet vi skal gjøre under oppholdet.
Kontoret ligger vegg-i-vegg med et youth-center som africaid driver. Dette fungerte som en slags førskole/barnehage. Dette er et fattig strøk, mange av husene rundt var blikkbokshus. De fattigste av de fattigste blir valgt ut av kommunen og får sende barna sine til dette dagsenteret. Idag var det rundt 24 unger på 3-4 år tilstede og de ble passet på av en "dagmamma" kalt Rose. Vi ble kjempe imponert over hvor lydige og flinke ungene var. De satt stille og rolige rundt små bord og spiste kjeksen sin og var blide og fornøyde. Når det var leketid kom de løpende mot oss og hoppet rett i fangene våre. Skikkelige hjerteknusere med glimt i øyet. Det var veldig lett å få kontakt med de- de syntes det var spennende med hvite mennesker på så nært hold! Mange satt lenge og kikka på oss og var litt skeptiske og sjenerte i starten, men etterhvert kom de snikende bort til oss for å ta forsiktig på den rare, hvite huden våres. Vi ble tydeligvis godtatt raskt, for det tok ikke lang tid før vi hadde et par unger i fanget. De ble helt ville når vi tok fram kameraet- da skrudde de på sjarmen og poserte. Og selvfølgelig så elsket de å se på seg selv etterpå.
Dette virket som et veldig bra sted for ungene å være- her blir de nok tatt godt vare på mens foreldrene er på jobb. Vi spurte Stefan (voluntør) om disse barna var blitt hiv-testet. Han svarte at de antakeligvis ikke var blitt testet- selv om mange av de kanskje har mistet foreldre eller noen i nærmeste familie av Aids. Dette var trist å tenke på når man så hvor snille, høflige og livsglade disse ungene var tiltross for at de kom fra fattige hjem hvor hverdagen sikkert ikke alltid er like enkel. Man kan jo tenke seg selv hvordan det er å vokse opp i et hjem laget av bølgeblikk og bruskasser. En ting som overrasket oss er hvor pene ungene var i tøyet. Alt var rent og pent, og håret var stelt. Man kunne ikke se på utseende at disse ungene var de fattigste av de fattigste i "townshippene". Senere fikk vi vite at det i Zulu-kulturen er veldig viktig å se ordentlig ut. Dermed går mye av de få pengene de har til innkjøp av klær.

Gleder oss til å tilbringe mer tid sammen med småtassene :)